Nå sitter jeg hjemme i stua og nyter stillheten. Barna sover, Benthe er på butikken og handler og jeg har snart tenkt meg en tur til Sentermenigheten. Det er nemlig Prayer Week der denne uka med felles samlinger hver kveld. I går kveld var jeg sliten. Det hadde vært en lang dag på jobb, mye gråt fra sønnen som får nye tenner, og dattera hadde vært uheldig og sølt melk utover hele kjøkkenet. Litt utpå kvelden tok jeg turen til Sentermenigheten, noe jeg ikke angrer på. Det er så bra å koble av fra hverdagen, møte gode venner og vende seg til Gud i bønn. Ikke bare tror jeg at Gud svarer bønn, men jeg opplever også at det gir styrke til å møte hverdagen.