Viktigst av alt

Dette blogginnlegget har jeg tenkt mye på, men jeg har ikke fått formulert det før nå. Et par uker før jeg gikk ut i pappapermisjon fikk jeg vite at bestefaren min var alvorlig syk og at han snart kom til å dø. Selv om han var gammel kom det litt plutselig på oss. Da bestefar fikk diagnosen og ble fortalt at han bare hadde noen uker igjen å leve fikk han spørsmålet: ”Hvordan har du det nå bestefar?” Etter å ha tenkt noen sekunder svarte han: ”– Jeg har det som jeg alltid har hatt det. Livet mitt er i Guds hender”. De siste dagene uttrykte han mye takknemlighet for livet og for familien, og han ba for oss og velsignet oss. I møte med døden var Bestefar trygg. Troen på Jesus og vissheten om at han skulle komme hjem til han bar han gjennom de siste dagene med sykdom og smerte. Nå er det tomt etter bestefar. Han er borte fra oss, men hjemme hos Jesus. Bestefar sitt liv utfordrer og oppmuntrer meg. Det har fått meg til å tenke på hva som virkelig er viktig i livet. For meg handler det grunnleggende om to ting; det er Jesus og det er familien (det er selvfølgelig mer enn det som er viktig for meg...). For meg er livet Jesus. Forholdet til Jesus er noe som holder gjennom hele livet, også gjennom døden og inn i evigheten. Han skal få større og større plass i meg. Jeg  har også sett mer av hvor viktig familien er. De er viktig for meg og jeg for dem.